TIPS OG OPPLÆRING FOR ANSVARSHAVENDE

Jeg vet at mange ikke er særlig begeistret for alle skjemaene som skal fylles ut i forbindelse med søknad om ansvarsrett og evnt. søknad om lokal godkjenning.

Her finner du derfor en "oppskrift" som forhåpentligvis gjør jobben enklere. Hvis du skal være utførende for en av mine oppdragsgivere, så hjelper jeg gjerne til med dette arbeidet, enten ved å forhåndsutfylle papirene mest mulig, og/eller gi deg hjelp pr telefon eller mail.

NB! hele systemet er i endring i og med at elektronisk byggsøk er i ferd med å innføres, men dette området blir nok siste skanse som i praksis blir endret.

For at kommunen og tiltakshaver (den kjønnsnøytrale versjonen av "byggherre") skal vite hvem de skal rette en evnt. klage til, må det være klart hvem som har ansvaret for hva. De vanligste områdene (for en ny bolig) som må dekkes med ansvarsrett er : - 1) Arkitektur (Arkitekten)  (skal påse at bygget er innenfor reguleringsbestemmelsene, og innenfor plan og bygningsloven (PBL), samt teknisk forskrift (TEK). Som regel også ansvarlig for prosjektering (PRO) og kontroll av prosjektering (KPR). Som regel er dette arkitekten (meg), som vanligvis også er ansvarlig søker (SØK). - 2) Dimensjonering ("RIB'n") av byggets bæresystem. Som regel en rådgivende ingeniør innen byggteknikk (RIB). Jeg påtar meg som regel det meste innen dette faget (men, som regel minus prosjektering såle/fundamentering og betongkonstruksjoner. Dette er noe utenfor mitt kompetanseområde, og dessuten bør man ha detaljkunnskap om grunnforholdene på stedet (Fjell? Sand? Silt? Blåleire? Kvikkleire?) Jeg påtar meg gjerne ansvaret, når/hvis det blir foretatt grunnundersøkelser..? (Gjelder tiltakshaver/betongentreprenør) Ps.: Hvis du er i tvil om grunnforholdene: Lag en høy (30-40 cm?) og bred (40 cm?), godt armert såle (f.eks. 3 stk armeringsjern Ø 16 oppe, 3 stk Ø 16 nede..?), så er du temmelig sikker på at bygget ikke "knekker" på midten hvis grunnen gir etter... Om hele bygger "vipper over" noen millimeter er som regel ikke noe problem (kun for klinkekule-entusiaster..) Dette punktet er spesielt viktig for murbygg, så man unngår riss eller setningssprekker i pussen. Selv 1 mm setning ("knekk") på bygget kan forårsake riss i pussen. - 3) Grunn og terrengarbeider. (Graveren/ grunnentreprenøren) Vedkommende har ansvaret for å grave/sprenge ut byggegruben. Vedkommende må sjekke hva som finnes av ledninger på tomta (vann, kloakk, strøm, telefon, TV, fiber o.s.v) på eiendommen. Han får vite dette når han innhenter gravetillatelse fra kommunen. - 4) Oppmålingstekniske arbeider. ("Oppmåleren")Vedkommende har ansvaret for at bygget blir plassert der det er planlagt, både i plan og høyde. Hvis du planlegger å bygge så nærme grensa som mulig (4.00m til kledning/hjørnekasse), så forlanger Oslo kommune at "oppmåleren" får innvilget godkjenning i tiltaksklasse 3 (TKL3), d.v.s. høyeste klasse.  Vedkommende firma må utarbeide en stikningsplan, stikke ut bygget i høyde og plan, og kontrollere før støping av såle/plate. Oppmåleren lager sin dokumentasjon basert på en såkalt RE-bekreftelse som de får fra kommunen. Det kan ta noen uker å få tak i denne (i Oslo) - 5) Stikkledninger/utvendig og innvendig VVS (Rørleggeren). Jeg bruker her Oslo som eksempel: Jeg (ansv. søker) må søke VA-etaten om en forhåndsuttalelse. Dette kan gjøres mens søknaden om rammetillatelse er inne til vurdering.  Rørlegger bruker et nytt og oppdatert VA-kart og tegner inn hvor han vil kople seg på kommunens ledninger, hvor han vil legge stikkledningene (med dimensjoner og materialtype), drenskum, stakeum og stoppekran.  Rørlegger bruker situasjonsplanen for å lage. Hvis han ønsker å kople seg på i kummen til kommunen må det også legges ved plan,- og snittegninger av dette.	Klikk på bildene for forstørrelser Søknad om ansvarsrett (Gjelder alle) Anmodning om forhåndsuttallelse fra VA-etaten (Oslo) (Gjelder SØK og rørlegger) VA-plan. (Rørlegger tegner, SØK sender inn) (Gjelder SØK og rørlegger) Avfallsplan, side 1-3 (Regneark fra SFT). Murer/tømrer anslår mengdene. SØK sender inn. Tiltakshaver: Ta vare på kvitteringene fra godkjente avfallsmottak! (Fare for store bøter)
Sentral godkjenning? Lokal godkjenning ? Etter at ordningen med sentral godkjenning dukket opp i 1999, var det mange firmaer som fikk sentral godkjenning kun ut ifra hvilke formell kompetanse som fantes i firmaet. I ettertid har man sett at det ikke nødvendigvis var en sammenheng mellom dette og kvaliteten på utførelsen. Nå i 2009 stilles det større krav til sentral godkjenning. Man må bl.a. vise til at man har hatt lokal godkjenning et visst antall ganger, for liknende prosjekter før man kan søke om sentral godkjenning innen sitt område. Hvis man ikke har sentral godkjenning (sjekk her) , må man søke kommunen om lokal godkjenning for det spesifikke tiltaket. Man må dokumentere at firma er registrert i foretaksregisteret ("firmaattest" hentes her) og redegjøre for sin kompetanse, og helst vise til tidligere oppdrag man har utført (referanseprosjekter) i den gjeldene kommunen, eller andre kommuner (oppgi gårds,- og bruksnummer, hvilken funksjon man hadde m.m.). Hvis du har svennebrev/mesterbrev og 5 års relevant erfaring skal det ikke være nødvendig med referanseprosjekter og annen dokumentasjon. Personlig verdsetter jeg svennebrev/mesterbrev veldig høyt. Dette innebærer at vedkommende også har fått teoretisk opplæring og forståelse for et byggs bæresystem, lastoverføringer, lastflater, knekningsfare, for store nedbøyninger m.m.m.). Tenk deg nøye om før du velger en person uten faglig utdannelse, selv om vedkommende har "30 års erfaring innen byggfaget".	Søknad om lokal godkjenning
Kontrollerklæring (KE) er en erklæring fra et firma et de har prosjektert ferdig sine arbeider, og at IG dermed kan utstedes, eller, at de har utført sine arbeider i henhold til tegninger/beskrivelser/sjekklister. Hvis du har prosjekteringsansvar (Oppmåling, VVS, ventilasjon, dimensjonering eller annet), må du sende inn en KE sammen med bl.a. din søknad om ansvarsrett. Hvis du ikke har prosjekteringsansvar, skal du ikke sende inn KE før jobben er utført.	Kontrollerklæring
Endringsmelding Hvis planene endres etter at IG er gitt, må man legge fram endringene for saksbehandler og spørre om de er så store at de utløser krav om endringsmelding, og evnt. om det må foretas ny nabovarsling.	Søknad om endring av tillatelse
Ferdigmelding/midlertidig brukstillatelse Når bygget er ferdig, må det uten opphold sendes inn en anmodning om ferdigattest. Denne signeres av både tiltakshaver og søker, og sendes vanligvis inn av søker. KE fra samtlige ansvarshavende må vedlegges. Hvis ikke alle (søknadspliktige) arbeider er ferdige, men ferdige nok til at du kan flytte inn, kan man krysse av for midlertidig brukstillatelse i stedet. Det må beskrives hvilke søknadspliktige arbeider som gjenstår.	Ferdigmelding