Energirelatert stoffVinteren da strømprisene løp løpsk Vinteren 2002/2003 fikk oss til å åpne øynene for strømsparing. Jeg har i flere år studert mulighetene for å planlegge og prosjektere boliger som bruker langt mindre energi enn dagens boligtyper. Vi nordmenn har vært bortskjemt med lave strømpriser i forhold til andre nasjoner. Vi har ikke interessert oss særlig for å vurdere alternativer. En annen årsak har vært at byggherren og brukeren ikke alltid er samme person. De som bygger boliger for så å selge dem, vil bygge dem rimeligst mulig. De fleste ferdighusfirmaer konkurrerer på pris. Det har ikke vært lett å overtale huskjøpere å betale kr 50-200.000 mer enn konkurrentenes, når det vil ta 5-10 år å spare inn innvesteringen. Dette vil garantert endres seg. Andelen lavenergiboliger vil øke raskt og bruktprisene/verdien på disse boligene vil stige mer enn energikrevende boligene. Innføringen av energimerking av bygg bidrar godt til dette. Da vil boliger i klasse A og B bli viet størst interesse. Varmepumper og vannbåren varme ...er nå så vanlig og akseptert, at jeg bruker ikke noe videre plass på dette her. Luft-til-luft er billig og enkelt, men gir ikke så mye tilskudd ved svært lave temperaturer. Luft til vann er den beste av de mest vanlige løsningene. Vann-til-vann er best, og dyrest (må bore energibrønn) Ener-Produkt AS i Bø i Telemark er en av mange spesialister på varmepumper, kjøleteknikk, ventilasjon og varmegjenvinning. Gulvvarme uten vannrør i gulvene.. Varmelistene fra BestBoard synes jeg er en smart løsning. Den skal visstnok gi gulvvarmefølelsen fordi de langbølgende varmestrålene varmer opp gulvet mange meter ut fra lista. Dessuten er den utvilsom svært bra mot kaldras (som fortsatt finnes fra høye vinduer). På bad og andre rom som får mye fuktbelastning anbefaler BestBoard rør/kabler i gulvene. En svært stor andel svensker og dansker monterer også solfangere på taket. Innen EU er det i dag montert ca 7 mill kvadratmeter solfangere, og målsettingen er å mangedoble dette tallet innen 2015. De gir svært lite bidrag fra des-feb her i Norge, men fyringssesongen er jo lenger enn dette. Et typisk anlegg på 15-25 kvm vil dekke 25-30% av behovet for oppvarming og varmtvann. Om sommeren har du dessuten nesten gratis bassengoppvarming (Kun strøm til sirkulasjonspumpa). Solfangere kombineres som regel med et varmelager (f.eks. vanntank på noen kbm) Varmepumpe og solfangere er i dag de to største mulige bidragsyterne til å spare strøm i nybygg. Hvis man ønsker å planlegge for solenergi, bør bl.a. takvinklen være min. 30 grader. Takenes form, himmelretning og siktforhold sydover må man også ta hensyn til. Norsk solfangerproduskjon AS i Holmestrand leverer solfangeranlegg. Deres siste (pr. nov. 08) nyhetsbrev finner du her. Solcelleanlegg ..er ikke bare for hytta eller båten. Over hele verden installeres solceller på hustak for å overta, eller bidra til, energiforsyningen. I Tyskland har den tyske regjeringen pålagt netteierene å ta imot overskuddstrøm fra boliger (f.eks. fra passivhus), OG betale dem ca 3 kr pr kW for denne rene, fornybare overskuddsenergien! Og vi nordmenn tror vi er de ledene innen miljøvern....? Balansert ventilasjon med varmegjenvinning Balansert ventilasjon er først og fremst et tiltak for å bedre inneklimaet betydelig. Uten varmegjenvinning fører slike anlegg til økte strømutgifter, men hvis du monterer varmegjenvinning på et slikt anlegg, er det også energiøkonomisk lønnsomt. Med riktig utstyr kan du gjenvinne mer enn 90% av energien i lufta som ellers blåses ut til kråkene. Aug. 2007: Nå er det påbud om mekanisk ventilasjon og varmegjennvinning (min 70%). Utnyttelse av passiv solvarme ved hjelp av egne solvegger, glasstilbygg o.l. kan vurderes når man vil ha spesielle fasadeløsninger. Til vanlige boliger er dette etter min mening ikke særlig aktuelt. Jeg tror imidlertid at det kan være lønnsomt i forbindelse med balansert ventilasjon med varmegjenvinning og planlegge hva man gjør med inntaksluften. Ved å grave ned inntaksrøret i hagen vil man allerede her få en betydelig oppvarming av luften. Hvis man i tillegg planlegger "solrom" mellom kneveggene og ytterveggene i 2.etg og lar inntaksluften gå gjennom dette soloppvarmede rommet, vil man kunne hente inn god og varm luft herfra i store deler av døgnet/året. Ved å lage litt størrelse på dette rommet, får man samtidig en fin "glassbalkong" her! Plan og bygningsloven stiller i dag så strenge krav til isolering at det ikke er stort å hente her. Kravene til boligisolasjon er i dag 30 cm i taket, 20 cm i ytterveggene (helst 15+5 cm) og 20 cm i gulvet, er det meget bra. En varmetapsberegning kan evnt. utføres for å kontrollere at de valgte løsninger holder mål. Yttervegger i u.etg. Hvis ytterveggen er mot terreng, er kravet til U-verdi 0.30. Hvis veggen er mot det fri, er kravet det samme som til øvrige yttervegger; 0.22 (Desto lavere U-verditall, desto bedre). Kravene gjelder for rom som skal brukes til varig opphold. 50 mm utvendig isolasjon + 250 Leca + 50 mm innvendig isolasjon (totalt 350 mm) gir en U-verdi på 0.30 50 mm utvendig isolasjon + 150 mm betong + 100 mm innvendig isolasjon (totalt 300 mm) gir en U-verdi på 0.26. 250 mm Isloblokk (Leca Isoblokk fra maxit, el. Scan Isoblokk fra BMC) har en U-verdi på 0.26-0.29/0.30 (0.29/0.30 hvis du må ha U-blokk på toppen av muren) 300/330 mm Isoblokk (300 mm Leca Isoblokk fra maxit, el. 330 mm Scan Isoblokk fra BMC) gir en U-verdi på 0.21 (Hvis utført etter leverandørens anvisninger) og er derfor godkjent som yttervegg både over og under terreng. Godt utført håndverk har stor betydning På tross av de strenge bestemmelsene i Plan og bygningsloven som stiller strenge krav til de som skal utføre arbeidet, slurves det fortsatt en god del med utførelsen. Forskrifter og løsninger stiller detaljerte krav til utførelsen og eksakte krav til hvordan hver eneste løsning skal utføres. Problemet er imidlertid at det kreves både kunnskaper og tid for å gjøre arbeidet fagmessig. Ikke så farlig sier noen, fordi moderne boliger er "alt for tette som de er". Helt feil!. Dampsperrer (plasten på innsiden av bl.a. tak og vegger) skal gjøre bygget potte tett. Du skal ikke "lufte" gjennom åpninger rundt vinduer/dører, dragere, overgang tak/vegg o.s.v. Du skal lufte gjennom ventiler/vinduer (eller aller helst via balansert ventilasjon). Dårlig utførte tettinger er ulønnsomt, ubehagelig og skadelig. Plastskjøter som ikke er klemt skikkelig sammen, eller flater som er påført rifter, leder varm og fuktig luft ut i isolasjonen hvor den kondenserer. Dette reduserer selvsagt isoleringsevnen og kan føre til råteskader. Dårlig utført vindtetting, f.eks. dårlig tilpassede asfaltplater, leder vind rett inn i isolasjonen. Det er som å gå med ullgenser en kald og forblåst vinterdag med hull i vindjakka. Dette punktet er vel så viktig som godt utført dampsperre. Det kan derfor være en god investering i å bruke en kontrollør under oppføring av bygget, spesielt hvis du bruker folk som ikke har topp referanser. I tillegg bør kontrollplanene for utførelse (vedlegg til byggesøknaden) inneholde punkter som. f.eks. "fotodokumentasjon" av utførelsen. Tømrerene må dermed kunne dokumentere alle detaljer med bilder som tas underveis. Ett engangskamera eller to er alt som skal til. Den som er ansvarlig for utførelsen, skriver under på at han/de bruker bla. sjekklister underveis i byggeprosessen. Her skal de fortløpende signere på at arbeidet er utført i henhold til gjeldene krav og løsninger. Det kan være lurt å be om få se disse listene innimellom, men ikke alltid like populært. De som imidlertid følger boka, viser nok gjerne frem både bilder og sjekklister.... Du kan også be om en termografering av bygget (en kald vinterdag) før du betaler siste rest av huset. Dette vil avsløre slurv/feil i isolasjonsarbeidet. |
Kopiering av bilder, tegninger, ideer, løsninger o.l. kun etter avtale. Balansert ventilasjon for boliger . Monteringsanvisning (svensk) her.
Balansert ventilasjon, for mindre leiligheter. Skapmodell, kombinert med kjøkkenvifte (Lufta fra kjøkkenvifta går direkte ut til friluft). REGO 200 Bestboard varmelister. Vannbåren gulvvarme uten rør i gulvet.. Solfangere fra Norsk solfangerproduskjon i Holmestrand (over) og 470L varmelager (under) Termografering avslører feil
Nederste ill.: ENØK-guiden |
| Siden ble sist oppdatert 18.11.2010 22:27:23 |